Viktige oppgaver i det første året etter et kvikkleiresked

Viktige oppgaver i det første året etter et kvikkleireskred

1. Innboforsikringen:
   De skadelidte vil ha mye igjen for å jobbe ordentlig med skadeoppgaven når de skal kreve erstatning for innbo og løsøre fra forsikringsselskapet. Her finner du et notat med tips om hvordan du lager en god skadeoppgave/tapsliste.
   
   

2. Bistandsadvokat:
   Personer som er hardt rammet av skredet kan ha rett til å få oppnevnt en bistandsadvokat som kan følge opp en mulig straffesak i etterkant av skredet. Man bestemmer selv hvem man vil velge som bistandsadvokat.
   
   

3. Forsikringsskjønn:
   Forsikringsselskapene begynner erfaringsmessig tidlig å ta kontakt med de skadelidte om å sette skjønn som bestemmer erstatningsutmålingen ved skade på tomter og bygninger. Dokumentasjonen som de skadelidte fremlegger kan få stor betydning for verdsettelsen. Skjønnsmennene kan, som alle andre, gjøre feil, hvilket kan føre til for lav erstatning for de skadelidte. Terskelen for å få endret et feil skjønn er generelt høy.
   
   

4. Statens erstatningsordning for naturskade:
   Tremånedersfristen for innsending av søknad til erstatningsordningen for naturskade begynte å løpe da skredet gikk. Det er den skadelidte som har ansvar for å dokumentere kravet som ligger til grunn for søknaden.
   
   

5. Skader kan oppstå etter raset:
   Bygningene i nærheten av rasområdet kan få skader i tiden etter raset, relatert til for eksempel sikringsarbeid eller setninger. Det kan oppstå tvist om hvorvidt skadene skyldes raset eller om de var til stede før raset. Tilstanden til bygningene bør dokumenteres så snart som mulig etter skredet, og også underveis mens sikringsarbeidene foregår. Forsikringsselskapene bør dekke denne kostnaden, og engasjerer ofte takstmenn for å gjøre egne undersøkelser. Det kan lønne seg å engasjere en rådgiver for egen regning, for å sikre en grundig gjennomgang av eiendommens tilstand.
   
   

6. Tomtekjøp:
   Etter skredet konkurrerer mange om den samme knappe ressursen, eiendom som kan brukes til tomter til oppføring av erstatningsbolig, eller til utbygging av ny vei osv. Hva skal man legge vekt på ved valg av tomt? Hvordan skal sameierne bli enige?
   
   

7. Byggesaksbehandling:
   Erfaringsmessig vil kommunen bevisst eller ubevisst «sette på bremsene». Den ønsker å unngå å få nye anklager om å tillate boligbygging og vil forsikre seg om at grunnforholdene er helt trygge. Når mange søker samtidig må det forventes at det blir kø for å få behandlet byggesøknaden.
   
   

8. Boutgifter frem til gjenoppbyggingen er ferdig:
   Knapphet på tomter og lang saksbehandlingstid vil kunne føre til at skadelidte må leie bolig i lang tid. De kan ikke regne med at forsikringsselskapene dekker hele kostnaden til erstatningsbolig i hele perioden. Det er derfor viktig bl.a. å være effektiv i arbeidet med gjenoppbyggingen.
   
   

9. Kjøp av brukt bolig?:
   Enkelte kjøper brukt boligeiendom i gjenoppbyggingstiden i stedet for å leie. Det kan få negativ betydning for erstatningsutmålingen, dersom man har tenkt å kreve erstatning fra en eventuell skadevolder for tap som forsikringen ikke dekker, noe som kan være viktig ved underforsikring eller manglende forsikring av bygning. 
   
   

10. Store kontrakter skal inngås:
    Flere av de skadelidte vil tidlig bli nødt til å ta viktige avgjørelser om kjøp av tomt og om å inngå avtaler med entreprenører om gjenoppbygging. De skadelidte er i en sårbar fase, og flere gjør erfaringsmessig dårlige valg. Det kan for eksempel føre til at man inngår byggekontrakter på ufordelaktige vilkår, blant annet ved at man glemmer å avtale en konkret frist for ferdigstillelse, og dermed går glipp av dagmulkt dersom entreprenøren blir forsinket.

Noen forsikringsselskap er fleksible, og kan dekke utgifter til advokat som en følgeskade av at det foreligger omfattende skade som må dokumenteres, eller for å unngå at de skadelidte pådrar seg selv og selskapet unødvendige kostnader.

Bygningsforsikringen dekker prosjekteringskostnader ved bygging av erstatningsbolig, og deler av dette bør brukes til juridisk bistand.

Det er erfaringsmessig viktig at advokaten får komme inn på et tidligst mulig tidspunkt, og helst før det eventuelt oppstår et problem i saken.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Rune Østgård
905 09 419
rune@advokatostgard.no

Theo Dretvik
948 92 662
theo@advokattheodretvik.no