Erfaringer fra mitt arbeid med kvikkleireskredet i Namsos

Fredag den 13. mars i 2009 ble idylliske Kattmarka i Namsos rammet av et stort kvikkleireskred. Det ble utløst av sprengning i forbindelse med at Statens vegvesen arbeidet med utvidelse av en veg.

Skredet flyttet på ca. 400 000 kubikkmeter masse. Det tok med seg fire boliger og seks hytter. I tillegg ble 15 hus isolert. Ingen omkom eller ble alvorlig fysisk skadet. Sju mennesker stod fast i skredet og måtte reddes ut med helikopter. Politiet evakuerte til sammen 25 hus og til sammen 50 personer.

De fleste av de som ble berørt måtte vente13 måneder før de fikk lov til å flytte hjem. Ingen fikk lov til å bygge i skredgropa, og de som hadde hatt hus der måtte flytte.

Etter raset tok tre av familiene kontakt med meg. Det ble starten på en langvarig prosess, som i skrivende stund fortsatt ikke er helt ferdig for den ene familien.

I dag var jeg tilbake på Namsos, og snakket med to av de som jeg bisto:

Håvard Buvarp har endelig kommet i gang med å sette seg opp nytt hus. Han var på jobb da raset gikk, men hans gamle foreldre var hjemme i generasjonsboligen i Kattmarka. Han forteller at mora var inne i boligen, som befant seg helt i det som ble yttergrensen av rasgropa. Det er uklart hva som skjedde etter at huset sluttet å bevege seg, for både hun og faren var i sjokk da han møtte dem. Han sier de tror at faren klatret inn via en stige og hentet henne etter at raset hadde stanset, og at «han hadde blåleire langt oppover på leggene». Håvard og faren kom til meg på kontoret i Steinkjer noen uker etterpå.

Spillumsåsen, 6.1.2021. Håvard Buvarps byggeprosjekt

Når Håvard i dag ser tilbake på det som de har vært gjennom, sier han at: «Vi hadde ikke hatt en teoretisk mulighet en gang, til å komme oss gjennom saken uten å få hjelp av advokat.» De to Buvarp-familiene hadde nok ikke trodd da raset skjedde, at det skulle gå så lang tid, og at de skulle utsettes for så mange nye utfordringer, frem til at de mer enn 11 år senere kunne få lov til å sette spaden i jorda på erstatningstomta på Spillumsåsen. Håvard sier også at: «Det var viktig at vi tok kontakt med deg tidlig. Vi hadde nok også hatt mye igjen for å bruke deg mer i den første fasen, blant annet i forhold til innboforsikringen, og forsikringsskjønnet om husene.»

Kattmarka, 6.1.2021, i rasgropa, med utsikt mot hytter, Buvarps eiendom og boligfeltet

Frode Haugen har invitert meg hjem til barndomshjemmet, som ligger oppå en steinknaus ovenfor Kattmarkveien. På rasdagen var han var på tur fra Namsos for å besøke sine foreldre, som begge var pensjonister. Han kom ikke frem på grunn av at veien var blitt avstengt. Men fra der han sto, kunne han se skredet gli ut i sjøen. Han visste ikke da hvordan det hadde gått med foreldrene. Etterpå fikk han høre at de rømte ut og opp bakken ovenfor huset. Faren fikk hjerteinfarkt under flukten, men overlevde.

Kattmarka, 6.1.2021, på kjøkkenet med Frode Haugen

Frode sier til meg: «Det er ingen som forstår hvor mange ringvirkninger et slikt ras har. Jeg tror ingen av de som bodde her den gangen har blitt seg selv helt etterpå.» Jeg spør Frode om hvorfor de valgte akkurat meg til å hjelpe dem. Han svarer at «Vi så på CV’en til flere advokater. Det var blant annet viktig at du hadde mye erfaring med bygg». Han sier også at han tror det var lurt at de ikke valgte en advokat som skulle ha ansvar for et stort antall klienter. «Siden du bare skulle hjelpe oss tre familiene, fikk du større mulighet til å gå djupt inn i saken vår. Og vi følte at vi fikk god anledning til å snakke med deg, når vi trengte det.»

Kattmarka, 6.1.2021, utsikt fra Haugens eiendom mot den delen av rasområdet som ligger ved sjøen

Med et smil om munnen sier Frode: «Men du var også litt streng med oss, Rune». Han sikter til at faren var preget av rasulykken, og at han var opptatt av mye annet i saken, som jeg som advokat dessverre ikke var i posisjon til å hjelpe dem med. Det er ikke alltid lett å finne balansen mellom juridisk bistand og sosialt arbeid, når det har skjedd noe så traumatisk som det han opplevde. Samtidig er det viktig å lede klientene på rett spor, slik at man kan konsentrere seg om det som det faktisk er mulig å løse for en advokat. Frode sier også at han er glad for at jeg ga dem beskjed om å overlate til meg å snakke med media, og føre ordet for dem ellers.

Kattmarka, 6.1.2021, frå rasgropa med utsikt mot Haugens eiendom

Det tok mange år før den nye adkomstveien til huset til foreldrene til Frode var på plass. I 2013 kunne de endelig flytte tilbake. Frode forteller at prosessen mot kommunen og staten var en stor belastning, men at de var glade for at de fikk et godt forlik rett før den skulle opp for tingretten, og at de fikk dekket alle sakskostnadene sine. Han sier: «Jeg tror ikke mamma og pappa betalte en eneste krone til deg. Forsikringsselskapet var greie, og betalte alt som ikke kommunen og staten måtte betale».

Det som Håvard og Frode forteller, om at de ikke hadde hatt sjanse til å ordne opp i sakene sine på egen hånd, og at ingen har anelse om hvor mange ringvirkninger et kvikkleireras har, er noe som jeg skal være den første til å skrive under på. En ting er at en så omfattende ulykke utløser mange juridiske spørsmål. Men like viktig er det at de som rammes trenger å frigjøre sine ressurser slik at de kan få begynne å leve tilnærmet normalt igjen, for det er utfordrende nok i seg selv. Og selv om Frodes foreldre opplevde stor velvilje fra forsikringsselskapet, hadde vi blandede erfaringer med dette. For eksempel opplevde Håvards familie at selskapet ikke godtok å utvide fristen for gjenoppbygging, etter at kommunen ikke ville gi dem byggetillatelse på den første erstatningstomta som de kjøpte. Dermed ble det nødvendig med enda et søksmål, i tillegg til erstatningssaken mot kommunen og vegvesenet.

I sakene til Buvarp og Haugen har jeg bistått med forhandlinger og tvisteløsning, i og utenfor domstolene, med blant annet følgende:

Dekning av forsikringskrav under bygnings- og innboforsikringen:
- totalskade på bygninger og løsøre
- delskader på bygninger, som direkte skyldtes raset / utbedring av Kattmarkveien / utglidning av tomt i tiden etter raset
- tap av atkomstvei
- diverse andre tap, herunder av utleieinntekter
Søksmål mot forsikringsselskap i tvist om skader som oppsto i forbindelse med sikringsarbeid
Søksmål mot kommunen og Statens vegvesen for å få erstattet tap som forsikringene ikke dekket:
- uforsikrede og underforsikrede bygninger
- utgifter til midlertidig husvære ut over det som forsikringene dekket
- lagring og egeninnsats i forbindelse med flytting
- egenandeler
- verditap på eiendom
Søksmål mot forsikringsselskap som nektet å forlenge 5-årsfristen for gjenoppføring
Tvist med forsikringsselskap om krav om tilsidesetting av to forsikringsskjønn, noe selskapet aksepterte etter at vi varslet at det ville komme søksmål
Klagesaker til fylkesmannen, som opphevet hele tre ugyldige vedtak som gjaldt søknad om rammetillatelse til gjenoppbygging av bolig på erstatningstomt
Fremforhandling av avtale med nabo om å avstå arealer til ny atkomstvei

---

Før Gjerdrum var ulykken i Kattmarka det raset som hadde forårsaket størst materiell skade på bebyggelse, siden Rissaraset i 1978. Vi var tre advokater som bisto de skadelidte i Kattmarka, men av oss tre er det bare jeg som driver advokatvirksomhet i dag. Sannsynligvis er det ingen andre praktiserende advokater i Norge som har mer spesifikk erfaring enn det som jeg har ift. de juridiske, praktiske og menneskelige utfordringene, som oppstår for folk som rammes av kvikkleireskred.

Dersom du ønsker bistand i din sak kan du ta kontakt med meg for en uforpliktende samtale, på telefon 905 09 419 eller per e-post til rune@advokatostgard.no.

Steinkjer, 6.1.2021

Rune Østgård
Advokat

(Denne artikkelen er publisert med tillatelse fra klientene.)